The process of optimizing psychical distance to achieve the best possible aesthetic effect has been well-known among philosophers of art ever since Edward Bullough formulated the concept in 1912. Although it is typically analyzed as a one-way process, it nevertheless becomes a reciprocal or intersubjective process when the object of our aesthetic perception is our “other.” This is equally true for animal “others” as for our fellow human “others.” Anything animate can fix us in its gaze and thereby prompt or (...) even force us toward self-confrontation as an object of someone or something else’s perception. This reciprocity may be manifest as a sort of psychological pas de deux between the two confronting subjects, each confronting the other as object, each recognizing the other as subject, and each confronting its own self as recognizer of this relationship and recipient of this attention. The level of our awareness of our being an object for some “other” subject has a proportionately significant impact on our aesthetic perception of this “other, ” i.e., the fact that an “other” perceives us adds a dimension of “unnatural” intersubjectivity which changes our aesthetic appreciation of that “other.”. (shrink)

Presents the basic elements of the philosophy of religion tradition in a new and provocative way as original philosophical narrative interspersed with rich selections from Plato, Boethius, Thomas Aquinas, Anselm, Pascal, Descartes, Paley, Leibniz, Hume, Hegel, Kant, Mill, Stephen, Royce, James, and Clifford. The history and concepts of philosophy of religion emerge more clearly through this integration and interrelation of classical texts with modern summary and interpretation.

Russian Orthodoxy during the twentieth century presented a rich and varied body of thought about the nature of humanity and the human condition. This article surveys the major thinkers within this tradition, beginning with its background in the Slavophile movement and culminating in the work of more recent Orthodox thinkers such as Sergei Bulgakov, Georges Florovsky, Vladimir Lossky, and Alexander Schmemann.

En stor del av dagens forskningsaktivitet er knyttet til utvikling av ny teknologi. Teknologiutvikling anses gjerne som et gode, fordi den bidrar til økt eller ny bruk av naturlige ressurser til beste for menneskers generelle levekår og helse, samt miljøet og samfunnet som helhet. Bruk av ny teknologi innebærer imidlertid også risiko for uønskede effekter. Risikovurderinger er ofte preget av vitenskapelig usikkerhet, spesielt med hensyn til effekter som oppstår over tid. Denne usikkerheten reiser nye etiske dilemmaer og gjør det nødvendig (...) med en kritisk vurdering av kunnskapsgrunnlaget. I denne artikkelen fokuserer vi på hvilke etiske utfordringer vitenskapelig usikkerhet har for forskning og forvaltning, og vi vil se nærmere på bruk av DNA-vaksiner i oppdrettsnæring. Vi argumenterer for at det er viktig å anerkjenne kvalitative former for vitenskapelig usikkerhet, som går utover det som uttrykkes i statistiske termer. Walker & Harremoeës usikkerhetsanalyse presenteres som en metode for å identifisere og systematisere vitenskapelig usikkerhet av kvalitativ karakter. En slik analyse kan øke forskeres evne til å reflektere over og kommunisere usikkerhet knyttet til eget arbeid. Vi argumenterer videre for at kommunikasjon av vitenskapelig usikkerhet bør være en del av forskerens etiske ansvar, blant annet for å stimulere føre-var-basert forskning og forvaltning. En helhetsvurdering av nytte, risikomomenter og usikkerhet kan best oppnås gjennom en tverrfaglig tilnærming. Det vil bidra til at de implisitte verdiene som er assosiert til bruk av ny teknologi blir bedre belyst. (shrink)